Image
leavggat flagg

Saemien maanagïertemaanaj reaktah

Daennie boelhkesne akte tjïelkestimmie mij dæjpa saemien maanaj reaktah åvtelen skuvlesne aalkeme. Dovne maanah mah leah saemien maanagïertine, maanagïertine gusnie saemien goevtese jïh aaj jeatjah maanagïertine saemien maanajgujmie.

Nöörjesne saemieh leah aalkoealmetjinie gohtjesovveme Maadtlaaken § 108, jïh ILO-konvensjovnesne nr. 169 mieriedimmiej mietie. Saemien maanah Nöörjesne vaarjelimmiem utnieh ihke aalkoealmetjh jïh unnebelåhkoe EN:n maanakonvensjovnen tjïrrh (Maana- jïh fuelhkiedepartemente 2003), mij tjïerteste reaktam utnieh jïjtse gïelem nåhtadidh jïh jïjtse kultuvren mietie jieledh. Akte saemien maana åtna reaktah saemien sisvegem maanagïertesne åadtjodh, maanagïertelaaken mietie (Maanagïertelaake, 2005), §2. Laake tjïerteste maanagïerte edtja maanaj aalterem, funksjovnedaltesem, tjoelem jïh sosijaale, etnihke jïh kultuvrelle maadtoem krööhkedh. Daate aaj buakta edtja gïelem jïh kultuvrem saemien maanide krööhkedh.

Saemien maanagïertemaanah leah muvhth saemien maanagïertine, maanajgïertine gusnie saemien goevtese jallh jeatjah maanajgïertine. Gaajhkh maanagïerth edtjieh govlesadtemem jïh gïelem evtiedidh. Dah edtjieh voerkeslaakan maanaj gïeline barkedh, govlesadtemem dåarjoehtidh, jïh gïeleåtnoem krööhkedh jïh eevtjedh. Maanah edtjieh aaj meatan årrodh darjomassine mah gïeleevtiedimmiem nænnoestehtieh (Ööhpehtimmiedirektovraate 2017). Saemien maanajgïerth, jïh maanajgïerth gusnie saemien goevtese, gelkieh saemiengïelem åejviegïeline utnedh.  Daah maanagïerth edtjieh saemien kultuvredarjomesh evtiedehtedh jïh dåarjoehtidh, jïh saemien gïele, kultuvre, jielemevuekieh jïh aarvoeh vååjnoes darjodh. Maanagïerten mieriesoejkesje tjïerteste:

«Saemien maanagïerth edtjieh maanaj maahtoem saemien gïelesne nænnoestidh, maanaj saemien identiteetem nænnoestehtedh jïh saemien aarvoeh, kultuvrem jïh aerpievuekiedaajroem dåarjoehtidh.» (Ööhpehtimmiedirektoraate 2017).

Jeatjah maanagïertine gusnie leah saemien maanah, dellie maanah edtjieh:

«[…] dåarjoem åadtjodh sijjen gïelem, daajroem jïh kultuvrem gorredidh jïh evtiedidh saaht gusnie laantesne leah årroeminie. " 
(Ööhpehtimmiedirektoraate 2017)

Leavloem aaj beaja maanagïerten sisvege edtja maanaj kultuvreduekien mietie sjïehtesjadtedh, jïh vuartoe saemien kultuvre edtja åesiem årrodh maanagïerten sisvegem.

 

Gaaltijh: 

Maanaj- jïh fuelhkiedepartemeente (2003). EN:n maanakonvensjovne maanaj reaktej bïjre. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf

Laakedaata. (2005). Laake maanagïerti bïjre (LOV-2005-06-17-64)https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64#KAPITTEL_1

Ööhpehtimmiedirektoraate. (2017). Maanagïerti mieriesoejkesje. https://www.udir.no/contentassets/5d0f4d947b244cfe90be8e6d475ba1b4/maanagierten-mieriesoejkesje--rammeplan-sorsamisk-pdf.pdf 

Konvenšuvnnat

Konvenšuvdna lea soahpamuš, šiehtadus dahje traktáhta. Konvenšuvdna mearkkaša maiddái dohkkehuvvon njuolggadus, válddahus dahje norbma. 
Sihke ILO konvenšuvnnas ja ON mánáidkonvenšuvnnas namuhuvvot álgoálbmogat. Norggas leat sápmelaččat definerejuvvon álgoálbmogin. Álgoálbmogat leat dávjá riika unnitlogu álbmot, ja álgoálbmogiin lea dávjá eará giella ja kultuvra go riika majoritehta álbmogis. 

33 min