På bildet ser du noen få av temaene som barn berører gjennom lek, som blant annet det å kommunisere med andre, kjenne seg trygg og videreutvikle språket.
Det er vanskelig å skrive ordrett hva lek er, men vi kan beskrive deler av leken som er viktige. Lek er ett frivillig aktivitet hvor selve aktiviteten (leken) er det viktigste. Den som leker vil leke og hen har kunnskap som det som skjer i leken (Sandseter & Kvalnes 2021). Leken henter ofte inspirasjon fra virkelige hendelser, som barns opplevelser eller minner. Det kan være noe som barn selv har opplevde eller det kan være noe som barn har sett på TV, i bøker eller andre medier. Frihet er en annen kjennetegn ved leken. Det betyr at leken trenger ikke nødvendigvis være knyttet til virkelige hendelser, og leken har ikke en tidsfrist som sier hvor lenge en lek skal vare. Den kan vare alt fra frem minutter til flere dager. I lekens stund får barns frie fantasi løpe løpsk og barn kan reise til sine egne fantasiverdener (Balto & flere 2019). For språkutviklingen er dette svært bra, for da flytter samtalen seg fra her-og-nå samtaler til mer abstrakte samtaler om der som skjer i lekens verden.
Lek er barns læringsarena
I barndommen er leken svært viktig, og man kan kanskje til og med påstå at leken er barns liv. Leken skal gi en godfølelse og gode opplevelser, og skal ikke brukes som en læringsmetode. Men, leken er uansett barns viktigste læringsarena for blant annet språkutvikligen (Høigård 2019 s.63).
Samene har siden gammelt av sett verdien i leken, og har brukt mye tid til leking og aktivisering av de minste. Samene har blant annet lagd leker til barn og latt barn leke mens de voksne holdt på med eget arbeid. Samene har sett at gjennom leken kunne man forbereder barna på voksenarbeid og voksenliv, f.eks. så kunne man gjennom lek med lassoen bli en flink lassokaster i voksen alder. I tillegg lærer barna gjennom lek å løse oppgaver som de kan møte i livet (Balto 2023.).
Gjennom leken jobber barn med sitt eget språkutvikling
Har du noen gang observert ett barn som sitter og snakker? Barnet har kanskje mye på hjertet. Kanskje snakker barnet alene mens hen leker med lekebilen eller noe annet.
“Bil. Blå bil. Bil kjøre nuun-nuuuun. Mamma sin bil. Til butikken. Nuun-nuuuun"
Gjennom leken snakker barnet alene og låner stemmen sin til lekene sine. Slik alene samtale kan følge barn fra hen begynner i barnehagen til hen begynner på skolen (Høigård 2019:63–65.). Når et barn får alene, gjennom sine egne premisser, snakke mens hen leker, får hen bli kjent med ordene i sitt eget tempo. Det kan også hende at barnet tar disse ordene i bruk i den daglige talen raskere gjennom slik leking.
Gjenstandene i leken
Gjennom konstruksjonslekn lærer barn mange nye grunnleggende begreper ved å jobbe med ulike materialer og lage ulike ting. Gjennom konstruksjonsleken utvikler barnet språket sitt ved å få oppleve språket gjennom aktivitetene. Slik lærer barn blant annet former, materialer, farger, størrelser, vekt, materialekvalitet, tall, mengde og sortering. Slik lek krever at vi voksne er i nærheten, spesielt hvis barn skal lære seg ordene knyttet til konstruksjonsleken (Høigård 2019: 66.).
Vi voksne kan styre leken og språket i leken ved å gi materiell eller leker som stimulerer barn til å leke samiske leker og til å bruke samisk som lekespråk. En kan for eksempel gi barnet en komse, lasso, reinhorn, lekebåt, leke kjøretøy eller duodjimaterialer.
Rollelek og språkutvikling
For språkutviklingen er rollelek den viktigste lekeformen (Høigård 2019:66), for i denne lekeformen må barnet kommunisere med andre, både verbalt og sosialt. I leken skaper barn selv rollefigurer til leken, som de igjen selv skal dramatisere. Barn skaper også sin egen lekeverden og en liksom hendelse (Høigård 2019). Mye av dette kan minne om teater- eller filmproduksjon. Det anbefales at den voksne ikke blander seg selv inn i rolleleken, men lar barna selv skape, slik at vi ikke forstyrrer fantasien. I rolleleken er det flere språkelige koder som barn må forstå for å kunne delta i leken. Barn må gorså når de andre barna er i rollen og når de hopper ut av rollen. Ofte bruker barn å endre stemmen og talemåten når de entrer en ny rolle. Barn må også forstå hvordan de kan få andre til å delta i rollelekene. Dette krever at barn må kunne begynne planleggingen av en rollelek og presentere denne på en forståelig måte til andre barn (Høigård 2019). Her er ett eksempel:
“Ok. Nå er jeg ulvemor. Du er ulvebarn og du er liksom veldig sulten. Du vil liksom ha sjokolade. Du må fortelle at du vil ha sjokolade.”
“Neheii, ulveungen vil ha sjokoladekake. Maaaammaaa, jeg vil ha sjokoooladekaaake!”
I dette eksempelet ser du at to barn vil leke sammen, og at begge to påvirker lekens start. Dette kan de gjøre siden de begge forstår hvordan en kan starte og påvirke en rollelek. Barn kan leke rollelek alene. Dette skjer når barn er alene med sine leker og låner stemmen sin til lekene. Dette skjer oftest når ett barn leker alene med f.eks. sine legoer eller dukker.
Oppsumering
Barn lærer mye språk både gjennom å leke alene og ved å leke med andre barn. Da lærer barn både språk og hvordan kommunisere med andre barn. Rollelek er veldig bra når en vil jobbe med språkutviklingen og den sosiale utviklingen. Hvis rolleleken ikke foregår på samisk, kan man prøve å påvirke dette ved å blant annet gi barn opplevelser som motiverer til å leke på samisk eller materiale som ofte er knyttet til det samiske språket. Konstuksjons- og regelleker er lettere å snu om til samisk, siden disse oftest krever voksendeltakelse og styring.
Kilder:
Bae, Berit 2018: Politikk, lek og læring. Barnehageliv fra mange kanter. Fagbokforlaget.
Balto, Asta & earát 2019: Unna olbmožiid dihtii. Sámediggi.
Balto, Asta M. 2023: Sámi bajásgeassin. ČálliidLágádus.
Høigår, Anne 2019: Barns språkutvikling. Muntlig og skriftlig. 4. Utgave. Universitetsforlaget.
Sandseter, Ellen Beate Hansen & Kvalnes, Øyvind 2021: Risikofylt lek, En etisk utfordring. Universitetsforlaget.