Høytlesning
Høytlesing er svært viktig for barns språkutvikling, og det oppfordres nå til mer høytlesing også i skolen. Dette er fordi barn lærer språk ved å høre det og ved å kunne bruke språket aktivt. Det er slik at hvis barn skal lære å lese og skrive på et bestemt språk, må de først mestre språket muntlig. Gjennom høytlesing hører barnet språket, grammatikken, ordene og hvordan man danner setninger.
Først og fremst blir barn kjent med litteratur mens de leser eller lytter til bøker, og slik begynner barnets forhold til litteratur å danne seg. Når barn begynner på skolen, kan de sjeldent lese på egenhånd, men de kan forstå svært komplekse tekster hvis de blir lest høyt. Utfordrende tekster kan motivere elevene til å lære, de får ideer utover sitt eget lesenivå, de kan komme inn i komplekse tanker og ideer, fra mange fag eller forskjellige temaer. Høytlesning kan også være til fordel for leseutviklingen, som fonologisk bevissthet og bokstavgjenkjenning. I tillegg vil barn bli introdusert for strukturene som er i historier, noe som kan hjelpe dem å bli dyktige forfattere, når de begynner å skriver sine egne tekster.
Å lese bøker gir opplevelser som danner grunnlag for felles forståelse, og lytterne får en bedre forståelse av en bestemt kultur. Når vi leser en bok høyt for en gruppe barn, får barna en felles referanse og forståelse av det emne som de da kan snakke om og leke om.
Barn lærer et språk lettere og bedre når læringsmetoden eller miljøet er morsomt, engasjerende og spennende. Vi kan skape et spennende høytlesningsstund med blant annet stemmebruk, mimikk og kroppsspråk (Høygård, Mjør & Hoel 2011). Vi kan plystre eller lage en skummel lyd. Eller vi kan smile, le eller gråte. Alle disse elementene gjør høytlesning levende, interessant og engasjerende, og slik kan vi vekke interessen til å lytte til boken. Barn liker ofte høytlesning, fordi barnet eller barnegruppen får oppmerksomhet fra den voksne. Slik kan man argumentere for at høytlesning fremmer både elevens språk, og kontakten og kommunikasjon mellom barn og voksne.
Trude Hoel har anbefalt å etablere leseaktiviteter med høytlesning. I disse aktivitetene bør ikke barn bli skjelt ut hvis de snakker eller lager små lyder mens de leses for, men heller sette av tid til å snakke om innholdet i boken. Boken kan være som grunnlag og utgangspunkt for bokdialoger. Dialog er en svært viktig språklæringsarena. Gjennom bokdialoger kan barn snakke om innholdet i boken, og om språklige problemstillinger. For eksempel spørre om betydningen av ukjente eller vanskelige ord. Når vi samtaler mens vi leser, blir barnet kjent med både ordet og betydningen av ordet. Bøker har ofte ett mer komplekst språk enn hverdagsspråk, og barns språk utvikles i disse leseøktene fordi de får høre et rikt språk og ord som de ikke hører i hverdagen. Det anbefales også å lese bøker av forskjellige forfattere og om forskjellige emner.
Kilder:
Høigård, Anne 2019: Barns språkutvikling – muntlig og skrifltig. 4 utg. Universitetsforlaget.
Høigår, Anne, Mjør, Ingeborg & Hoel, Trude 2009: Temahefte om språk og språkstimuleirng i barnehagen. Kunnskapsdepartementet.
https://bibliotekutvikling.no/kompetansebank/topics/hvordan-leser-vi-med-sma-barn/
https://www.uis.no/nb/nasjonalt-lesesenter/gode-rad-for-a-fa-mer-ut-av-hoytlesingen-pa-barneskolen