Voksen og barn som gleder seg over samisk språk

4. Styrke gode holdninger til samiske språk

Språkarbeid i skolen handler både om kvalitet i praksis og kvalitet i holdninger. Samisk språk er identitet, tilhørighet og kultur – og skolen er den viktigste arenaen for tidlig og konsentrert samiskspråklig input. Derfor må språkarbeidet være institusjonelt forankret i en språkplan, og ikke overlatt til enkeltansattes personlige engasjement og ansvar. Retningslinjer og mål i nasjonale styringsdokumenter understreker samtidig skolens ansvar for samisk språk og kultur, og behovet for kompetanse og systematisk oppfølging.

For å oppnå fungerende tospråklighet hos barn, kreves et sterkt enspråklig læringsmiljø for minoritetsspråket. Dette betyr at samisk må ha en tydelig og dominerende plass i skolen. Hvis institusjonen er en samisk skole med tydelig samisk profil og egne fysiske lokaler er saken grei i forhold til lokalitet. Men både for skoler med samiske klasser, og for skoler med samiske elever, kan innføring av samisk språkdomene, eller språkreir, avføde reaksjoner fra miljøene omkring, i tillegg til utfordringene med praktisk gjennomføring i hverdagen.   

Påstander som:  

  • «Samisk er så vanskelig å lære» 
  • «Samisk og norsk må ha like stor plass for at barna skal bli tospråklige» 
  • «De kommer til å slite på skolen senere hvis de ikke også lærer norsk»  

 …kan virke logiske, men både forskning og erfaring viser at slike myter svekker minoritetsspråkets posisjon. De kan utilsiktet være med på å forme språkbæreres og språkformidleres egne holdninger til eget språk. Når språkbærere og -formidlere blir usikre, kan det i barnehage- og skolesammenheng føre til inkonsekvent praksis og et læringsmiljø som ikke gir elevene nok samisk språkstimulering.  

Derfor kan det være nyttig å tenke gjennom institusjonens egne holdninger og praksiser – og nedtegne enkle og klare målsetninger. Hvilke metoder, strategier og praksiser skal vi holde oss til for å oppnå målet.  

Selv om skolemiljø er 100% samiskspråklig så utgjør det likevel mindre enn 50% av elevens våkentid. Den andre halvparten av tiden er ofte fylt med input og impulser fra samfunnet vi lever i, på fritidsaktiviteter, gjennom lek, spill, tv, media – der majoritetsspråket er både norsk og engelsk.   

Allerede i barnehagealder, og i økende grad på barnetrinnet får barna mye input fra elektroniske plattformer som nettbrett og smartelefoner. Så på fritiden er det i tillegg til aktiviteter utenfor hjemmet, også en mengde lek og spill tigjengelige på majoritetsspråkene. Disse lek- og spillarenaene er utviklet og utformet på en slik måte at de både stimulerer læring, mestring og progresjon – så barna får en hel verden av «usynlig» språkinnlæring vi voksne undervurderer, når vi lager oss et språkregnskap for barna.  

I konkurransen med denne «usynlige» språkinnlæringen blir det ekstra viktig å huske på viktigheten av å gi tilstrekkelig og mangfoldig språkstimuli i barnehage og skolemiljøet, for å balansere denne påvirkningen.  

 

Hvordan pakken kan brukes

Gjennom refleksjon og diskusjon i arbeid med spørsmål, vil denne pakken kunne gi en tydeligere bevissthet omkring ansattes egne, og ledelsens holdninger til språk. Og gi rettesnor for å utarbeide styringsdokumenter og arbeidsplaner der gode holdninger understøtter gode praksiser. Kompetanseheving og faglig diskusjon rundt temaer og faktorer som ligger bak uønskede holdninger, kan gi gode verktøy for å imøtegå påstander og myter vi møter utenfra, på en reflektert og saklig måte. Og det kan gi trygghet og visshet rundt viktigheten av jobben vi gjør.

 

Formålet med pakken

Målet er at dere får:

  • bevissthet rundt egne holdninger knyttet til samiske språk i egen skole
  • beskrevet hvilke holdninger og språkpraksiser dere ønsker skal være i deres skole
  • utviklet bevisste språkpraksiser på skolen 

Målgrupper

  • lærere og andre ansatte i skolen
  • ledelse ved skolen

Begreper i pakkene

Her finner du en liste over viktige begreper som brukes innen Sterke språkopplæringsmodeller.

Språkplan/språkstrategi

Beslutninger som dere gjør i arbeidet med pakkene i sterke språkmodeller kan legges inn i institusjonens språkplan.

Holdninger til samisk språk i skole

Ansatte i skolen har en sentral rolle i samiskspråklig opplæring. Eieren/institusjonen har ansvar for å lage helhetlige språkplaner. Uten språkplaner vil den enkelte ansattes holdninger dominere elevenes språkmiljø og opplæring. Den ansattes holdning og språkstrategi kan være både utmerket og effektiv, men det blir sårbart hvis hele institusjonens praksis og innhold står og faller på den ene ansatte. Flere påstander og holdninger rundt samisk språktilegning og opplæring løftes i filmen av språkforsker Berit Anne Johansdatter Bals Baal. 

40 min
Spørsmål før filmen: Holdninger i barnehage og skole
Film: Holdninger i barnehage og skole 10 min
Refleksjonsspørsmål etter filmen: Holdninger i barnehage og skole 30 min

Bevissthet og verktøy

Hvordan utvikle språkbevisste praksiser, og sikre gode holdninger i hverdagen gjennom en språkplan for skolen. Vi fokuserer på å øke de ansattes bevissthet rundt egne praksiser og ansvarsområder. At de ser viktigheten av, og ansvaret for at de er konsekvent i språkanvendelse. Og at de har de verktøy og den kompetanse de trenger, så de opplever trygghet og mestring. Fra ledelsens side er det viktig at man har en overordnet plan, som følges opp i forhold til måloppnåelse, og gir støtte i form av tid og ressurser.
I forhold til omgivelsene rundt, er synliggjøring av institusjonens språkarbeid og resultater, det beste middelet i møte med myter og påstander som kommer av uvitenhet og manglende kunnskap.

0 min
Bevissthet og verktøy - hvordan jobber vi