Barn møter på skriftspråket ved å se på bøker og ved å se forskjellige typer tekster i hverdagen. Barn trenger voksenledelse til å bli kjent med og mestre skriftspråket. Når vi voksne leser for barn, oppdager barn hensikten med tekster og bøker. Slik begynner barn å oppleve hva skriftspråket er, og det igjen leder barn til tidlig lesning. Tidlig lesning er når barn “leser” en bok på liksom, selv om barnet ikke enda behersker lesning. I tidlig lesningen tilhører også piktogramlesning, som er når barn leser f.eks. skilt, bilder og logoer. Gjennom tidlig lesning lærer barn å kjenne igjen bokstaver og interessen for skriving kan blomstre (Hoel m/flere 2008: 13-14.)
Tidlig lesning trenger ikke å være bundet til ett bestemt språk, men når en skal arbeide med barns samiskspråklige utvikling er det naturlig å ta hensyn til det samiske språket når en først skal bli kjent med skriftspråket. Skilter og andre synlige tekster er oftest på andre språk enn på samisk. På matkartongene og etuiene ser man sjeldent samisk språk bli brukt. Den voksne kan derfor bevist velge ut gjenstander og ting som har samisk skriftspråk når en skal presentere skriftspråket til barnehagebarn.
Kilde: Hoel, Trude, Bråthen, Liv B. & Kaasa, Monica 2008: Les for meg, pliiis! Om barn, litteratur og språk. ABM-Skrift #47