Bruk av pakken: Lesestrategier i yrkesfag

Her er informasjon om “Lesestrategier i yrkesfag” til deg/dere som skal lede arbeidet. Du vil finne en oversikt over innholdet i pakken og viktig informasjon om gjennomføring av de ulike fagsamlingene. 

 

Fagpersoner og fagmiljø som har utviklet innholdet i denne pakken:

Denne pakken er laget av Ingeborg Margrete Berge, Kristine Gilje Skjæveland og Margunn Mossige fra Lesesenteret Universitetet i Stavanger i samarbeid med Maskinentreprenørenes Forbund. Takk til lærerne Espen Ånerud ved Skedsmo videregående skole og Torgeir Skretting ved Øksnevad videregående skole. Takk også til elevene som deltok fra nevnte skoler.  

 

Forberedelse:

Det er viktig at du/dere som skal lede arbeidet på skolen bruker tid på å bli kjent med innholdet og organiseringen på forhånd. Det vil da være lettere å styre tiden og organisere gruppearbeid, diskusjoner og erfaringsdeling. Se informasjon under om hva som bør være gjort klart før dere møtes.

 

Målgruppe: 

“Lesestrategier i yrkesfag” vil passe for alle lærere som underviser på yrkesfaglige programområder i videregående skole.

 

Organisering:

Pakken består av i alt 4 økter der 2 av øktene tar for seg ulike sider ved opplæring av lesestrategier for elever på yrkesfag. De andre to øktene er satt av for at lærerne skal dele erfaringer med å gjøre utprøvinger i praksis. I øktene vil en veksle mellom å se og diskutere en praksisfilm og lese to korte fagtekster om lesestrategier i yrkesfag. Det er sentralt å sette av nok tid til samtale blant deltakerne, og å tenke gjennom inndeling i grupper på forhånd.

Den som leder arbeidet bør vurdere på forhånd om tekstene skal leses på skjerm eller skrives ut på papir, og om de eventuelt skal sendes ut i forkant av samlingene. 

 

Informasjon om gjennomføring av de ulike øktene:

Økt 1: Lesestrategier i arbeid med lovtekst

Denne økten presenterer lesestrategier som kan være særlig nyttige når elever på yrkesfag skal lære teori og lese fagtekster. Lærerne vil også bli presentert for forslag til hvordan strukturere opplæringen av lesestrategier i en undervisningsøkt. Filmen «Fra paragraf til praksis» står sentralt i arbeidet. Vurder om lærerne bør ha sett den som forberedelse til utviklingsarbeidet slik at de ser den som en repetisjon i selve øktarbeidet.

Be alle lærerne ta med læreboka eller annen tekst de skal bruke i undervisningen sin i nær fremtid. De bør også ta med egen pc til alle samlingene.

Følgende dokument bør kopieres opp før økten:

• Fagtekst: «Lesing og lesestrategier i yrkesfag»

Andre tips:

Etter fagteksten «Lesing og lesestrategier i yrkesfag» er det forslag til forskjellige spørsmål en kan diskutere. Velg gjerne noen av disse som passer best, eller fordel spørsmålene i ulike grupper.

 

Økt 2: Erfaringsutveksling

Økten vil i hovedsak dreie seg om å dele erfaringer med utprøvinger i eget klasserom. Det er viktig at lærerne er forberedt på at de skal dele med de andre.

 

Økt 3: Leseopplæring og lærerens rolle

I denne ser vi nærmere på hva som menes med eksplisitt leseopplæring og hvordan mester-lærlingtradisjonen kan overføres til lærerens arbeid med å modellere lesestrategier for elevene. Filmen «Fra paragraf til praksis» vil også være en viktig referanse for arbeidet i denne økta.

Følgende dokument bør kopieres opp før økten:

• Fagtekst: «Opplæring i bruk av lesestrategier».

Andre tips:

Etter fagteksten «Opplæring i bruk av lesestrategier» er det forslag til forskjellige spørsmål en kan diskutere. Velg gjerne noen av disse som passer best, eller fordel spørsmålene i ulike grupper.

 

Økt 4: Erfaringsutveksling og veien videre

Økten vil i hovedsak dreie seg om å dele erfaringer med utprøvinger i eget klasserom. Det er viktig at lærerne er forberedt på at de skal dele med de andre og at de bør ta med seg loggen de skrev som del av oppgaven fra sist.

 

Forankring i læreplanverket:

Overordnet del, verdier og prinsipper for grunnopplæringen, 2.4: Å lære å lære

 

Kopling til andre ressursar i Språkløyper:

Når en er ferdig med «Lesestrategier i yrkesfag» kan en gå videre til “God leseopplæring” og “God skriveopplæring” som gir støtte til videre arbeid med lesing og skriving i alle fag. Det er også utformet egne ressurser for yrkesfag, for EL, TIP og BA, DT og HS. Se under tema “Fagspesifikk lesing og skriving i yrkesfag” i Språkløyper. 

 

Generelle tips knyttet til arbeid med Språkløyper:

Arbeidet med Språkløyper bør være forankret i lokale planer der fagsamlingene er datofestet. Tiden som er oppgitt til hvert øktelement er veiledende, og du som leder arbeidet kan gjøre lokale tilpasninger og utvalg. Når det er lagt opp til samtaler i grupper anbefaler vi mellom 3 og 5 deltakere i gruppen. De fleste øktene munner ut i oppgaver eller forslag til utprøvinger i egen praksis, og det er viktig at det er nok tid til å gjennomføre disse. Vi anbefaler derfor om lag en økt i måneden. Vurder hvordan oppgavene kan tilpasses den lokale konteksten på en god måte, hvilken periode opplegget skal planlegges og gjennomføres, og avtal når erfaringsdelingen skal skje. Før en går i gang med nytt fagstoff i en ny økt er det viktig at lærerne får tid til å reflektere over og dele erfaringer fra arbeidet som har blitt gjort i mellomtida. På noen skoler vil det passe best å legge denne erfaringsdelingen i forkant av en ny økt, andre steder er det mest hensiktsmessig at gruppene som samarbeider bestemmer når delingen skal foregå. Det bør settes av om lag 60 minutt til gjennomgang av hver økt.

Vi ser det som svært viktig at det blir satt av nok tid til å gjennomføre refleksjonsoppgavene og oppdraget. Vi lærer ved å prøve ut, samtale, tenke, drøfte og reflektere. I Språkløyper ønsker vi å skape rom for refleksjon gjennom faglige diskusjoner rundt egen og andres praksis. Det handler om å øve opp et analytisk blikk, der en spør hverandre «hva gjør vi, og hvorfor gjør vi det?».

Noen av pakkene i Språkløyper passer å bruke felles i samlet personale, andre passer for utvalgte grupper av lærere. Arbeidet kan gjerne organiseres i form av faste grupper som samarbeider over tid. Disse kan organiseres ut fra trinn eller fag, men det kan også være fruktbart for utviklingsprosessene å sette sammen nye grupper på tvers av allerede eksisterende samarbeidsgrupper.