NESTE  >

Bruk av pakken: Lese- og skrivevansker

Her er informasjon om “Lese- og skrivevansker» til deg/dere som skal lede arbeidet. Du vil finne en oversikt over innholdet i pakken og viktig informasjon om gjennomføring av de ulike fagsamlingene. 

 

Fagpersoner og fagmiljø som har utviklet innholdet i denne pakken: 

  • Margunn Mossige, ved Lesesenteret
  • Linda Refvik, ved Lesesenteret/Kvernevik skole
  • Solfrid Muren, ved Tryggheim vidaregåande skule
  • Helle Bundgaard Svendsen, VIA University College, Nr. Nissum, Danmark 
  • Julie Arntzen, ved Lesesenteret.

 

Forarbeid:

Det er viktig at du/dere som skal lede arbeidet på skolen bruker tid til å bli kjent med innholdet og organiseringen på forhånd. Det vil da være lettere å styre tiden og organisere gruppearbeid, diskusjoner og erfaringsutvekslingene. Se informasjon om de enkelte øktene i oversikten nedenfor.

 

Målgruppe:

Pakken "Lese- og skrivevansker" er rettet mot lærere i alle fag som innebærer lesing og skriving på ungdomstrinnet og i videregående opplæring.

 

Organisering:

Pakken består av seks økter med faglig innhold. Hver økt vil veksle mellom å formidle fagstoff gjennom for eksempel fagfilmer eller fagtekster, og vil åpne for diskusjon og refleksjon alene, i grupper og fellesskap. Mange av spørsmålene som blir stilt og oppgavene som blir gitt, kan med fordel gjøres flere ganger. I tillegg er det lagt opp til flere erfaringsutvekslinger etter ulike praksisutprøvinger. Det er viktig at du/dere som leder arbeidet setter av nok tid til å gjennomføre refleksjonsoppgavene i øktarbeidet, og praksisutprøvingene og finner tidspunkt til å utveksle erfaringer. I profesjonelle læringsfellesskap har arbeidet med å utvikle kvaliteten på undervisningen best vilkår på skoler der lærerne samarbeider og deler kunnskap og erfaringer (Elstad & Helstad, 2014).

Det kan være en fordel å opprette en felles digital mappe der dere lagrer oppgaver, notater og undervisningsopplegg dere lager i løpet av arbeidet med denne pakken.

 

Informasjon om gjennomføring av de ulike øktene: 

Pakken inneholder seks økter. Hver økt ta ca. 60 minutter. Mellom økt 3 og 4 er det ikke lagt opp til en utprøving, så de kan komme relativt tett. Merk også at økt 5 har to versjoner, 5A for de som har elever med karakter på nederste del av karakterskalaen på skriftlige arbeider, og 5B for de som har elever med karakter midt på skalaen.

Tiden vi har beregnet til hvert element i øktene er veiledende og det kan hende dere opplever at noen av øktene inneholder mer arbeid enn det dere rekker på fellestiden i personalet. Det kan derfor noen ganger være lurt å bruke mer tid på hvert element enn det som er angitt. En idé kan være å dele erfaringer og bruke noen av refleksjonsoppgavene på andre møter i perioden mellom fellessamlingene.

 

Økt 1 - Hva er lese- og skrivevansker?

Målet med økta er at lærerne skal utvikle kompetanse til å kunne identifisere elever med lese- og skrivevansker og tilpasse undervisningen for dem. 

  • Forbered inndeling av grupper
  • Lag skala fra 1 til 4, for eksempel ark med 1,2,3 og 4 som henges opp
  • Skriv ut teksten Å kjenne igjen dysleksi (pdf) til alle lærerne

Ressurser:

 

Økt 2 - Å undervise og veilede elever med lesevansker

Målet med økta er å styrke lærernes kompetanse i å veilede elever til å lykkes med lesing av krevende tekster gjennom bruk av lesestrategier og teknologi.

Sørg for at det er lett å samtale i smågrupper/par.

I økta er det lagt inn to ekstra filmressurser som viser arbeid i praksis. Disse kan brukes etter behov av interesserte.

 

Økt 3 - Lese- og skriveteknologi – spesielt for de som strever 

Vedlegg: Oversikt over LST-funksjoner - plakat (pdf)

Siste oppgave i økt 3 er en kartlegging av hvordan skolen legger til rette for at elever med lese- og skrivevansker lett skal kunne bruke teknologi til lesing og skriving.

Forbered inndeling av grupper med personer som har kompetanse på ulike områder:

  • Maskinvare
  • Programvare og apper
  • Skolens kompetanse
  • Tilrettelegging fra ledelsen
  • Opplæring i bruk av LST (lese- og skriveteknologi) for elever med lese- og skrivevansker
  • Bruk av LST for alle elever (digitale lærebøker, funksjoner i tekstbehandlingsprogrammer)

Forbered oppsummeringen.

 

Økt 4 - Skrivetrappa

Målet med økta er å øke lærerens kompetanse om å planlegge og gjennomføre skriveundervisning. 

I økta blir det vist til heftet Skrivetrappa. Dette kan lastes ned her, eller kjøpes i Lesesenteret sin nettbutikk for kr 25,- , men det går fint å gjennomføre økta uten.

I oppdraget skal lærerne begynne på et undervisningsopplegg for skriving. Be dem ta med nødvendig materiell.

I økta er det lagt inn tre bonusspor som viser arbeid i praksis. Disse brukes etter behov av interesserte.

 

Økt 5A eller 5B: Teksten og skrivaren

Økta har to alternativer, 5A og 5B, som begynner likt, men som har ulike teksteksempler. Gjør et valg før dere begynner om hvilken av variantene dere skal ta. Økt 5A har en tekst nederst på karakterskalaen, økt 5B har en tekst midt på karakterskalaen.

Målet med økta er å styrke lærerne sine kunnskaper om hva som kan by på vansker ved skriving, og hvordan de kan veilede elever som strever med skriving og/eller staving. 

I oppdraget denne gang skal lærerne arbeide med egen elevtekst. Be dem ta med seg en tekst skrevet av en elev som strever med skriving.

Før økta: Skriv ut elevtekst med oppgåve:

5A Teksten Butikken skrevet av Jesper (pdf)

5B Teksten Eit godt tilbod skrevet av Hilde (pdf)

Lærerne arbeider først individuelt med teksten, deretter i par, til slutt skal det være en oppsummering i plenum.

Vår erfaring er at lærere sammen kommer fram til gode vurderinger av tekster, men dersom det er ønskelig, kan gruppa også studere vurdering av tekstene skrevet av Margunn Mossige. Disse kan eventuelt fungere som en støtte for deg som leder arbeidet.

“Margunn sin kommentar” til Jesper sin tekst (pdf)

“Margunn sin kommentar” til Hilde sin tekst (pdf)

 

Økt 7 - Ansvar og rettigheter

Målet med økta er å bli kjent med elevenes formelle rettigheter når det gjelder tilrettelegging og tiltak, og hvem som har ansvar for de ulike formene for tilrettelegging. 

I denne økta er det viktig at skolens ledelse deltar aktivt i sluttoppdraget.

 

Lenker til lovparagrafer og forskrifter:

 

Generelle tips knyttet til arbeid med Språkløyper:

Arbeidet med Språkløyper bør være forankret i lokale planer der fagsamlingene er datofestet. Tiden som er oppgitt til hvert øktelement er veiledende, og du/dere som leder arbeidet kan gjøre lokale tilpasninger og utvalg. Når det er lagt opp til samtaler i grupper anbefaler vi mellom 3 og 5 deltakere i gruppen.

De fleste øktene munner ut i oppgaver eller forslag til utprøvinger i egen praksis, og det er viktig at det er nok tid til å gjennomføre disse. Vi anbefaler derfor om lag en økt i måneden. Vurder hvordan oppgavene kan tilpasses den lokale konteksten på en god måte, hvilken periode opplegget skal planlegges og gjennomføres, og avtal når erfaringsdelingen skal skje. Før en går i gang med nytt fagstoff i en ny økt er det viktig at lærerne får tid til å reflektere over og dele erfaringer fra arbeidet som har blitt gjort i mellomtiden. På noen skoler vil det passe best å legge denne erfaringsdelingen i forkant av en ny økt, andre steder er det mest hensiktsmessig at gruppene som samarbeider bestemmer når delingen skal foregå. Det bør settes av om lag 60 minutt til gjennomgang av en ny økt, og 30-60 minutt til samlinger for erfaringsutveksling.

Vi ser det som svært viktig at det blir satt av nok tid til å gjennomføre refleksjonsoppgavene og praksisutprøvingene. Vi lærer ved å prøve ut, samtale, tenke, drøfte og reflektere. I Språkløyper ønsker vi å skape rom for refleksjon gjennom faglige diskusjoner rundt egen og andre sin praksis. Det handler om å øve opp et analytisk blikk, der en spør hverandre «hva gjør vi, og hvorfor gjør vi det?».

Noen pakker i Språkløyper passer å bruke felles i samlet personale, andre passer for utvalgte grupper av lærere. Arbeidet kan gjerne organiseres i form av faste grupper som samarbeider over tid. Disse kan organiseres ut fra trinn eller fag, men det kan også være fruktbart for utviklingsprosessene å sette sammen nye grupper på tvers av allerede eksisterende samarbeidsgrupper.

 

Ordliste:

  • Grunnleggende LST-funksjoner: funksjoner spesielt laget for mennesker med lese- og skrivevansker.
  • LST: lese- og skriveteknologi
  • OCR: optical character recognition, optisk tegngjenkjenning, en teknikk for oversettelse av trykte bokstaver eller håndskrift til digitalt lesbar tekst.

 

Lenker til ressurser:

StatPed/NLB sin låneordning, hvor elever, skoler og lærere kan låne skolelydbøker gratis. 

Dysleksi Norge og StatPed sine oversikter over noen av hjelpemidlene og programvarene som finnes.

 

Tester som kan brukes ved screening av lesing og staving:

Nasjonale prøver i lesing for 8. trinn

Ordkjedeprøve vedlegg (pdf)

Lærerinstruksjon til ordkjedeprøve (pdf)

Staveprøve

Literate

Språk 6-16

 

Kobling til andre kompetanseutviklingspakker

Pakken Lese- og skriveteknologi gir grundig innføring i LST-funksjonene talegjenkjenning, lydstøtte, ordprediksjon og OCR. De siste øktene i Lese- og skriveteknologipakken overlapper til en viss grad denne pakken.

Pakken Lese- og skrivevansker på barnetrinnet går mer grundig inn på vansker med staving og avkoding enn denne pakken.

 

Takk til:

Mange har bidratt i arbeidet med denne pakken. Vi sier takk til: Johanne Ur Sæbø, Åse Kathrine Gjestsen og Maya Joner, Lesesenteret, Zahra Esmaeeli, Universitetet i Stavanger, Kristian Mogensen, Rikke Sandgrav, begge elever ved VIA hf Nørre Nissum, lærere og elever ved Tranbjergskolen i Århus og Kompetencecenter for læsning i Århus og VIA, samt elever på Tryggheim vidaregåande skole, Nærbø.

 

Forslag til videre lesing:

Fuglestad, U., Hoem, T.F.  og Håland, A. (2017) God leseplanlegging. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Høien, T., & Lundberg, I. (2012). Dysleksi. Fra teori til praksis. Oslo: Gyldendal Akademika.

Lyster, S. A. H. (2019). Elever med lese- og skrivevansker. Hva vet vi? Hva gjør vi? (Andre utgave). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Mossige, M., Skaathun, A., Røskeland, M., & Heber, E. (2007). Fleire vegar mot mål: lese- og skrivevanskar i vidaregåande skole.Oslo: Cappelen akademisk.

Refsahl, V. (2012). Når lesing er vanskelig. Leseopplæring på grunnleggende nivåer for unge og voksne (C. D. Akademisk Ed.).

Skjæveland, K. G. og Mossige, M. (2012) Læringsstrategier i flere fag. Praktiske eksempler for ungdomstrinnet og videregående opplæring. Stavanger: Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.

Svendsen, H. (2018) Læse- og skriveteknologi til unge ordblinde. I Viden om Literacy nr 24 

Viden om literacy: Temanummer om lese- og skriveteknologi nr 26/2019

Viden om læsning. Vidensunivers: Ordblindhed

 

Lenker til leverandører av digital støtte, organisasjoner m.m.:

 

Faglige referanser i øktene:

Økt 1

Guthrie, J. T. (2013). Best Practices for Motivating Students to Read. I L. Morrow & L. Gambrell (red.). Best Practices in Literacy Instruction. New York: Guilford Press.

Guthrie, J. T., Wigfield, A. & Klauda, S. L. (red.). (2012). Adolescents ́ Engagement in Academic Literacy. Baltimore: University of Maryland.

Muren, S. (2017). Vendepunkt. Fortellinger om å lykkes i skolen med en dysleksivanske. Masteroppgave, UiS.

Ryan, R. M. & Deci, E. L. (2000). Intrinsic and extrinsic motivations: Classic definitions and new directions. Contemporary Educational Psychology, 25, 54–67. doi: 10.1006/ceps.1999.1020

 

Økt 4

Arendal, E., Kongskov, L., & Svendsen, H. B. (2016). Del 4. læse- og skriveteknologi og dens anvendelse. In A. L. Pedersen, & K. Hjorth (red.), Uddannelse og skriftsprogsvanskeligheder. Grundbog i lektiologisk pædagogik (s. 265–320). Kbh.: Hans Reitzels Forlag

Lyon, G. R., Shaywitz, S. E., & Shaywitz, B. A. (2003). Defining dyslexia, comorbiduty, teachers' knowledge of Language and Reading: A definition of dyslexia. Annals of Dyslexia, 53, 1–14.

Mossige, M. (2014). Tredeling av skriveprosessen for bedre underveisvurdering. In T. Kringstad & T. Kvithyld (Eds.), Vurdering av skriving (pp. 29–40). Bergen: Fagbokforlaget.

Mossige, M., Skaathun, A., Røskeland, M., & Heber, E. (2007). Fleire vegar mot mål: lese- og skrivevanskar i vidaregåande skole. Oslo: Cappelen akademisk.

Rønneberg, V., Johansson, C., Mossige, M., Torrance, M., & Uppstad, P. H. (2018). Why bother with writers? Towards “Good enough” technologies for supporting dyslexics. In B. Miller,  P. McCardle & V. Conelly (Eds.), Writing development in struggling learners: Understanding the needs of writers across the lifecourse. Leiden, Netherlands: Brill.

Wengelin, Å. (2002). Text production in adults with reading difficulties. (Ph.D), Göteborg University, Göteborg.

 

Økt 5

Berninger, V. W., & Amtmann, D. (2003). Preventing written expression disabilities through early and continuing assessment and intervention for handwriting and/or spelling problems: Research into practice. In H. L. Swanson, K. R. Harris, & S. Graham (Eds.), Handbook of learning disabilities (pp. 345–363). New York, NY, US: Guilford Press.

Zimmerman, B. J. (2002). Becoming a Self-Regulated Learner: An Overview. Theory into Practice, 41(2), 64–70.

 

NESTE  >