Bruk av pakken "Helhetlig og språkutviklende skriveundervisning i engelsk”
Her er informasjon om kompetanseutviklingspakken «Helhetlig og språkutviklende skriveundervisning i engelsk” til deg/de som skal lede arbeidet. Du vil finne en oversikt over innholdet i pakken og viktig informasjon om gjennomføring av de ulike fagsamlingene.
Fagpersoner og fagmiljø som har utviklet innholdet i denne pakken
Pakken er laget av Berit Hope Blå og Karin Dahlberg Pettersen, Fremmedspråksenteret og Hildegunn Støle (koordinator), Lesesenteret.
Forarbeid:
Det er viktig at du/dere som skal lede arbeidet på skolen bruker tid til å bli kjent med innholdet og organisering på forhånd. Det vil da være lettere å styre tida og organisere gruppearbeid, diskusjoner og erfaringsdeling. Se mer informasjon om de enkelte øktene i oversikten nedenfor.
Målgruppe:
“Helhetlig og språkutviklende skriveundervisning i engelsk” retter seg mot alle lærere som underviser i engelsk på barnetrinnet. Innholdet i pakken vil også være relevant for lærere som underviser i norsk som andrespråk.
Organisering:
Pakken består av i alt 3 økter. I øktene vil en veksle mellom presentasjon av faglig innhold og ulike spørsmål og diskusjoner. Det er sentralt å sette av nok tid til samtale blant deltakerne, og å tenke gjennom inndeling i grupper på forhånd.
Informasjon om gjennomføring av de ulike øktene:
Økt 1 – Sirkelen for undervisning og læring
I den første økta er målet å få en forståelse for hvordan Sirkelen for undervisning og læring kan fungere som planleggingsverktøy i en støttende språklærings- og skriveprosess.
Dette bør lærerne få beskjed om å ta med:
- Egen pc
Følgene dokument som må kopieres opp før økta:
Økt 2 – Sirkelen for undervisning og læring - første fase: Emnebygging
I den andre økta fokuseres det på elevenes kunnskaps- og vokabularbygging innen et emne. Målet er å vise en variasjon i metoder og arbeidsmåter i den første fasen av en skriveprosess.
Dette bør lærerne få beskjed om å ta med:
- Egen pc
- Notatene fra praksisutprøving
Økt 3 – Sirkelen for undervisning og læring - resterende faser
Den tredje økta fokuserer mest på andre fasen av sirkelmodellen – dekonstruksjon av modelltekst, men viser også eksempler på felles og individuell skriving. Her vises det hvordan en kan legge til rette for samtaler om tekststruktur sammen med elevene.
Dette bør lærerne få beskjed om å ta med:
- Notater fra forrige utprøving
- Egen pc
Generelle tips knyttet til arbeid med Språkløyper:
Arbeidet med Språkløyper bør være forankret i lokale planer der fagsamlingene er datofestet. Tiden som er oppgitt til hvert øktelement er veiledende, og du som leder arbeidet kan gjøre lokale tilpasninger og utvalg. Når det er lagt opp til samtaler i grupper anbefaler vi mellom 3 og 5 deltakere i gruppene.
De fleste øktene munner ut i oppgaver eller forslag til utprøvinger i eigen praksis, og det er viktig at det er nok tid til å gjennomføre disse. Vi anbefaler derfor omtrent en økt i måneden. Vurder hvordan oppgavene kan tilpasses den lokale konteksten på en god måte, i hvilken periode opplegget skal planlegges og gjennomføres, og avtal når erfaringsdelingen skal skje. Før en går i gang med nytt fagstoff i ei ny økt er det viktig at lærerne får tid til å reflektere over og dele erfaringer fra oppdraget som er gjort. På noen skoler vil det passe best å legge denne erfaringsdelingen i forkant av ei ny økt, andre steder er det mest hensiktsmessig at gruppene som samarbeider bestemmer når delingen skal foregå. Det bør settes av omtrent 60 minutt til gjennomgang av en ny økt.
Vi ser det som svært viktig at det blir satt av nok tid til å gjennomføre refleksjonsoppgavene og oppdraget. Vi lærer ved å prøve ut, samtale, tenke, drøfte og reflektere. I Språkløyper ønsker vi å skape rom for refleksjon gjennom faglige diskusjoner rundt egen og andres praksis. Det handler om å øve opp et analytisk blikk, der en spør hverandre «hva gjør vi, og hvorfor gjør vi det?».
Noen pakker i Språkløyper passer å bruke felles i samlet personale, andre passer for utvalgte grupper av lærere. Arbeidet kan gjerne organiseres i form av faste grupper som samarbeider over tid. Disse kan organiseres ut fra trinn eller fag, men det kan også være fruktbart for utviklingsprosessene å sette sammen nye grupper på tvers av allerede eksisterende samarbeidsgrupper.
Forankring i teori og læreplanverket i fagfornyelsen LK20:
Sirkelen for undervisning og læring har sitt utspring i Sjangerskolen i Australia og bygger på teorier om språk (Systemisk Funksjonell Lingvistikk) og læring (Vygotskys sosiokulturelle perspektiv). Sirkelmodellen har fire faser, og det å dvele ved hver og en av dem fører til en mer eksplisitt og helhetlig skriveopplæring (jf. begrepet dybdelæring i Fagfornyelsen). Samtidig jobbes det aktivt med de andre språkferdighetene fram mot et skriftlig sluttprodukt. Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking har tilpasset modellen til norske forhold: Sirkelen for undervisning og læring.
Denne engelskpakken inneholder variert metodikk som fortrinnsvis bygger på Kagans Cooperative Learning (CL). CL ivaretar sentrale forutsetninger for god læring der elevene blir engasjert i og forstår læringsprosesser samt deltar i kommunikasjon, samarbeid og beslutninger. Metodikken er særlig synlig i sirkelmodellens to første faser, der elevene involveres aktivt i arbeidet med å bygge opp kunnskap om emnet og granske en modelltekst av typen Informerende beskrivelse på tekst-, avsnitts-, setnings- og ordnivå.
Innholdet i pakken knyttes særlig til kjerneelementene Kommunikasjon og Språklæring.
- Kommunikasjon: […] Elevene skal ta i bruk ulike strategier for å kommunisere muntlig og skriftlig med ulike samtalepartnere og mottakere, i ulike situasjoner og ved bruk av ulike medier og verktøy.
- Språklæring: Kunnskap om engelsk som system (språklyder, ordforråd, ord-, setnings- og tekststrukturer) sammen med bruk av språklæringsstrategier gir elevene valg og muligheter når de kommuniserer og samhandler på engelsk. […]
Videre ivaretas punkt 3.2 i Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen: «Tilpasset opplæring gjelder alle elever, og skal i størst mulig grad skje gjennom variasjon og tilpasninger til mangfoldet i elevgruppen innenfor fellesskapet».